islam-ikke-krigMohyeldeen Mohammad hevder i Dagbladet at Islam oppfordrer til krig og at ahmadi-muslimer er vantro. Dette er to påstander som står helt sentralt i Ahmadiyyas historie. Mot slutten av 1800 – tallet sto Mirza Ghulam Ahmad frem som endetidens frelserskikkelse. Han hevdet hans misjon var å reformere religion tilbake til det den egentlig er ment som: menneskets kamp mot sine indre mørke sider og reformasjon, slik at det blir i stand til å erkjenne Gud. Dette innebærer også at man skal elske og hjelpe sin neste.

En av tingene han ble kritisert for var at han tok avstand fra den form for jihad (streben) som hadde sneket seg inn i Islam. Islam ble med urette brukt og brukes fremdeles til å legitimere vold. Han forklarte at Profeten Muhammad (fred være med ham) kun handlet i selvforsvar da muslimene var forfulgt, torturert, drept og forsøkt utslettet. Koranen gir tillatelse til å forsvare seg på betingelse av at man er angrepet, noe som var oppfylt på Profeten Muhammads tid. Betingelsene for krigføring var på hans tid ikke lenger tilstede slik de var i Islams begynnelse. Islam var på Mirza Ghulam Ahmads tid og er fremdeles angrepet i form av kritikk og propaganda. Ordets kraft er da den rette form jihad mot Islams motstandere.

Den største kritikken Mirza Ghulam Ahmad har vært utsatt for er at han var vantro. Dette bygger i stor grad på en misforståelse av hans misjon. Som sagt hevdet han å være endetidens frelserskikkelse. Han hevdet at han var rettledet av Gud og ble sjenket en profets nådegaver og status. Mange muslimer har misforstått dette og tror at dette er vanære og blasfemi overfor Profeten Muhammad. Ahmadiyya mener imidlertid at dette er til stor ære for Muhammad: den som følger i Muhammads fotspor vil kunne oppnå en så stor nærhet til Gud at han kalles profet.

På bakgrunn av dette har Mirza Ghulam Ahmad blitt kraftig kritisert. Han og hans tilhengere kalles vantro av majoriteten av muslimer. I 1974 gikk representanter for 72 forskjellige muslimske retninger og erklærte at Ahmadiyya ikke er muslimer. Senere har både Bangladesh og spesielt Pakistan lagd lovtillegg som legger begrensninger på ahmadi-muslimers rettigheter. Verst er det i Pakistan hvor man som ahmadi-muslim i verste fall kan risikere dødstraff for å praktisere sin tro.

Påstander slik som presentert i Dagbladet skaper ufred i og på tvers av samfunn. Spesifikt har påstander om ahmadi-muslimers vantro dannet grunnlag for forfølgelse og overgrep mot ahmadi-muslimer. Slike påstander illustrerer en del av behovet for reformasjon innad i Islam. Reformasjon av religion generelt og Islam spesielt er Ahmadiyyas misjon. Dette gjøres under mottoet: Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen.