Livet etter dødenVi skal alle en dag død. Det er det ingen tvil om. Etter vår død, vil vi vende tilbake til vår Skaper, Allah. Når vi får høre at noen er døde, pleier vi å si:
Inna lillahi wa inna ilaihi raji'oon
”Sannelig, vi tilhører Allah, og til Ham skal vi vende tilbake” (Koranen 2:157).

Verbet raji'oon (å vende tilbake) er i presensform, noe som kan tolkes som at vi hele tiden er på vei tilbake til Allah. Og vi er jo det. Vi er hele tiden på vei mot døden, etter hvilken vi vil møte vår Skaper. All sann glede og fred finner sjelen kun hos Allah. Det står skrevet i Den ærverdige Koranen (13:29): ”...sannelig i Allahs ihukommelse finner hjertene ro (og fred)”.

I livet opplever mennesket gleder og sorger, ro og uro. Ethvert menneske ønsker å få fred i sinnet, å få oppleve sann glede og ro, sann kjærlighet. Islam lærer at det er Allah alene som er Kilden til all kjærlighet, glede og fred. Mange mennesker leter etter denne freden på feil måte. Etter en kort periode med lykke og glede, opplever man igjen en type fravær som gjør sjelen fortvilet. Det Islam lærer, er at hvis man søker Gud, vil man finne Ham. Og finner man Ham, vil man aldri mer oppleve sjelelig isolasjon og ufred i sinnet.

Den utlovede Messias (må Allahs fred være med ham) sier at man må forstå at man en dag skal dø, og man må være klar for det. Det er viktig å tenke over dette. For gjør man det, sier Den utlovede Messias (må Allahs fred være med ham), kan man bli en sann troende. Den  utlovede Messias - Jesu andre adventVår kjære Messias, Hadhrat Mirza Ghulam Ahmad, (må Allahs fred være med ham) sier at en troende må være slik at når han legger seg om kvelden, må han tenke at han kanskje ikke vil være i live neste morgen, og når han står opp om morgenen må han tenke at han kanskje ikke vil være i livet når kvelden kommer.

Men hvordan kan tanken på døden bidra til selvreformasjon? Svaret er at jo mer man dras mot verdslige gleder og ting, des flere ønsker og begjær vil det oppstå i sjelen. Og hvis man ikke stadig er bevisst på at man skal dø, vil dette kunne lede til at livet tilbringes i en evig higen etter verdslige gleder og oppnåelser. Den utlovede Messias (må Allahs fred være med ham) sier at dette gjør at det blir vanskeligere å rense sjelen. Og den som renser sin sjel vil fullkommengjøres (Koranen 91:10). For å rense vår sjel må vi ha Guds nåde. Og Gud sjenker Sin spesielle nåde til dem som søker Ham.

Vi lever i en ekstremt materialistiske verden, noe vår kjære Profet Hadhrat Muhammad Mustafa (må Allahs velsigensler og fred være med ham) hadde forutsagt ville være kjennetegnet på de siste tider. Dajjal-systemet er lagt opp slik at mennesker hele tiden skal være opptatt med verdslige gleder og forlystelser. Dette systemet utøver en sterkt påvirkning på våre sinn. Den drar oss mot jorden, mot det verdslige. Allah gir en liknelse om dette i Den ærverdige Koranen: ”...han klebet seg til jorden og fulgte sitt begjær...” (Koranen 7:177).

Den utlovede Messias (Allahs fred være med ham) ble sendt av Allah blant annet for å befri sjelen fra verdslige urenhet og synd, og skape en sann forandring i menneskets sinn som vil gjøre det i stand til å se Virkeligheten slik den er, til å erkjenne Gud og oppnå et sant forhold til Ham. Det materialistiske samfunns kraftige påvirkning på sjelen skaper en stor higen i sinnet etter verdslige gleder og ting. Dette gjør sjelen uren. Den utlovede Messias (Allahs fred være med ham) sier at det å ihukomme døden er et middel til å bli kvitt begjæret etter verden. Begjæret etter verden er som sjøvann. Jo mer man drikker, jo mer tørst blir man. Blir man kvitt begjæret etter verden, vil sjelen, med Allahs nåde, bli renset.

(Kilde: Malfoozaat bind 8, side 198)