islam_joededomAhmadiyya Muslim Jama’at arrangete nylig seminaret «Muhammad og jødene» på Litteraturhuset, hvor temaet var forholdet mellom Profeten Muhammad og jødene i Medina. Hvordan dette forholdet var, er et tema som stadig finner veien til den offentlige debatten om islam, for eksempel i debatten om antisemittisme der muslimsk ungdom utpekes som negative bidragsytere. Det mest grunnleggende spørsmål i debatten er hvordan Profetens forhold til jødene var og hvorvidt islam har en iboende antisemittisk holdning. Årets seminar viste at Profeten Muhammad på ingen måte var negativ innstilt til jødene i Medina og at både jødehat og antisemittisme er to uislamske fenomener.

I denne sammenheng er det særlig ett tema som kan sies å være i fokus; nemlig hva som skjedde med den jødiske stammen Banu Quraiza i Medina. I antiislamsk diskurs hevdes det at stammen, måtte Gud forby, ble henrettet grunnet Profetens jødehat. Som vi hørte i årets foredrag så er dette en påstand som verken stemmer overens med historiske fakta eller islams teologi.

Sendt fra samme Gud

Årets foredragsholder var imam og misjonær Naseem Mahdi fra USA. Mahdi startet med å forklare at den ovenfornevnte hendelsen (med Banu Quraiza) ikke kan sees på isolert, men at man må forstå hele den konteksten som den inngår i. I denne sammenheng ga han en kort introduksjon til islams teologi. Her viste han hvordan islam innbefatter troen på Toraen og Evangeliet, de jødiske profeter, inkludert Moses og Jesus, hvordan Gud i Koranen, vers 73:15, sammenligner Moses med Profeten Muhammad og at ingen muslim skal gjøre noen forskjell på de ulike profetene; de var alle sendt av den samme Gud. Abraham, Moses, Jesus og Profeten Muhammad, er alle sammen brødre i troen, sendt av den samme Gud. Islam er den siste religion i en lang religiøs utvikling, men hvor sannheten til de tidligere religionene bekreftes.

Positiv mot jøder
Poenget som foredragsholder viste til var altså umulighteten av en fiendtlig holdning av Profeten Muhammad mot jødene, Abraham er deres felles stamfar og således danner dette konteksten for islams iboende positive holdning mot jødene. Mahdi viste så til konteksten for Profetens emigrasjon fra Mekka til Medina; 13 års forfølgelser i Mekka. Mekkanernes aggresjon stoppet ikke her og han viste til at de fiendtlige elementer i dette henseendet besto av mekkanere, omkringliggende arabiske stammer, muslimske hyklere i Medina, samt jøder i Medina. Mahdis grunnleggende poeng er Koranens bekreftelse, vers 3:113-115, på at ikke aller jøder var fiendtlig innstilt. Det er viktig fordi det klart viser at islam ikke har noen iboende antisemittisme.

Fred med jøder
De stridigheter som her oppsto var historisk betinget, de skjedde, men var på ingen måte motivert av noe som helst jødehat fra muslimenes side, tvert imot så forsøkte Profeten gang på gang å etablere fred mellom muslimene og de jødiske stammene, for eksempel gjennom Medinapakten, hvor jødene hadde full frihet til å leve i henhold til egen religion.

Ønsket ikke benådning

Hva så med den jødiske stammen Banu Quraiza? De hadde inngått en pakt, Medinapakten, som stadfestet at alle innbyggere av Medina skulle bistå hverandre i et eventuelt angrep på byen. I år 627 blir Medina angrepet av mekkanerne og deres allianser. Det var i denne krigen at Banu Quraiza forrædet muslimene. De historiske kilder viser at de overga seg til muslimene, men at de ikke ville bli dømt av Profeten. De valgte selv en dommer de følte de kunne stole på, Sa’d bin Muadh. Han forsikret seg om at både jødene og Profeten ville akseptere hans dom, hvor han deretter dømte dem i henhold til deres egen lov, i dette tilfellet 5 Mosebok 20:10-18. Medinapakten stadfestet at enhver skulle dømmes etter egen religiøse lov og følgelig så aksepterte de dommen, som var at alle menn skulle dø. Mahdi viste også til det faktum at disse jødene ikke ønsket benådning fra Profeten, de mente de fortjente straffen. Et fåtall som gjorde det ble alle sluppet fri.

Foredragsholder konkluderte med at islams budskap var skapelsen av fred, både inni oss selv og i forhold til våre medmennesker.