Ramadhan Mubarak

Fasten er blitt foreskrevet muslimer i måneden Ramadan. Dette er måneden da åpenbaringen av Koranen begynte. En person som faster er - mellom soloppgang og solnedgang i hele måneden - forpliktet til å avstå fra mat og drikke, røyking og andre narkotiske stoffer og seksuelt samleie. I tillegg til de fysiske avståelser er den som faster også forpliktet til å avstå fra moralske onder som løgn, baksnakking, arroganse og urettferdighet. I år, 2012, begynner Ramadan fra 22. juli og vil avsluttes rundt 20. august. Les videre for gode råd i forbindelse med faste.

I Koranen leser vi: ”Det er foreskrevet dere å faste, liksom det var foreskrevet dem før dere, for at dere skal bli rettferdige.” (2:184)

Hvem er fasten obligatorisk for?
Fasten er obligatorisk for enhver voksen person, men med visse unntak. En person som er syk, på reise, gravid eller ammende, eller som på bakgrunn av alder eller andre årsaker (for eksempel eksamen) finner det vanskelig å overholde fasten, er fritatt.
Dersom årsaken til fritaket er midlertidig skal de antall fastedager man har gått glipp av, tas igjen i løpet av de resterende elleve måneder. Skulle grunnen til fritaket være langvarig eller permanent, er unntaket absolutt; men vedkommende er oppfordret til å samle i stand mat (eller penger til mat) til en fattig person gjennom hele måneden.

Hvorfor faster muslimer?
Fasten er på ingen måte å anse som en boteøvelse. Fasten er en fysisk, moralsk og åndelig disiplin. Formålet med fasten er for det første å oppnå rettferdighet. Fasten stiller alle individer likt, enten de er rike eller fattige. Gjennom opplevelsen av sult og tørste kan mennesket identifisere seg med de som opplever dette til daglig, og på denne måten utvikle sympati, medmenneskelighet og motivasjon for å kunne hjelpe de i nød.

Det sanne formål med Ramadan, slik som for alle andre former for tilbedelse i islam, er å føre mennesket nærmere Gud. Selv om daglige gjøremål blir utført som vanlig, intensiveres vektlegging av moralske og spirituelle verdier. Og alt dette underordnes det primære formålet. Hørselen, synet, tungen og sinnet holdes alle under ens strengere kontroll. En unngår ikke bare unødvendig tale, men også for mye tale, for på denne måten å kunne konsentrere seg om ihukommelse av Allah og Hans attributter.

Når en disiplin som denne – slik Ramadan er – blir gjennomført en hel måned i løpet av et år, forsikrer dette at den fastende etter hver eneste Ramadan måned, og i løpet av de resterende elleve månedene, i sterkere og sterkere grad holder fast ved moralske og åndelige verdier.

Hvorfor inntreffer Ramadan og Eid forskjelig hvert år?
Ettersom Ramadanmåneden defineres etter månekalenderen kommer Ramadan elleve dager tidligere for hvert år. Dette betyr at måneden over en lengre periode inntreffer i alle årets årstider. Eid, som er en høytidlig markering på avslutningen av Ramadan forflytter seg også deretter.

At Ramadan følger månens bevegelser forklarer også hvorfor forskjellige muslimer begynner og avslutter Ramadan til ulike dager. Noen muslimer velger å følge observasjoner av nymånen i sitt hjemland, andre velger å følge observasjoner gjort i Saudi-Arabia, mens enda en gruppe følger observasjoner gjort i området de selv bor i. På denne måten kan dagen man begynner å faste variere 1-2 dager muslimer i mellom, og derfor markeres også Eid på ulike dager.

Kalender og bønnetider
Tidskalender og bønnetider for Ramadan 2012 i Norge er ikke klargjort enda. Den vil gjort tilgjengelig så snart den er klar.

Råd og anbefalinger ved faste
Det å faste stiller en del krav til den fastende, ikke minst i forhold til vaner og kosthold. For å kunne klare å faste en hel måned er det viktig med sunne vaner og riktig kosthold. Ved faste har ikke muslimer ikke lov til å drikke eller spise fra soloppgang til solnedgang. Denne perioden varierer sterkt i Norge, fra 20 - 21 timer om sommeren til rundt 6 timer om vinteren siden Ramadan forflytter seg i forhold til solkalenderet da den følger månekalender. Følgende retningslinjer er utarbeidet av Helsedirektoratet i forbindelse med faste i Ramadan.

Væsketap
Kroppen trenger vann for å kunne oppta og transportere næringsstoffer til forskjellige deler av kroppen. Fordøyelsen trenger vann for at vi skal unngå forstoppelse. Gjennom urin, ekskrementer, svette og damp kvitter kroppen seg med avfallsstoffer. Mangel på væske er en større utfordring om sommeren enn på vinterstid på grunn av kortere faste og lavere temperatur. Under normale forhold taper kroppen mellom to og tre liter væske hver dag. Noe får du tilbake gjennom maten, mens resten av væsketapet bør erstattes med drikke. For lite væske kan resultere i uttørring. Symptomer kan være kvalme, svimmelhet og konsentrasjonsvansker.

Råd: Drikk så mye juice og vann som du føler for mellom solnedgang og til du legger deg, slik at kroppen kan justere væskemengden. Det anbefales at du drikker rikelig med vann før soloppgang også slik at kroppen din har noe å gå på.
Føler du deg slappere og mer svimmel enn vanlig er du kanskje dehydrert og bør snakke med legen din. Har du i tillegg lavt blodsukker bør du kanskje vurdere om du skal avslutte fasten. Muslimer har lov til å ta igjen fasten på et senere tidspunkt dersom de har en gyldig grunn.

Treg mage/Forstoppelse
For lite inntak av vann under fasten, kan resultere i treg mage. Treg mage kan videre forårsake hemoroider, smerter i endetarmen, dårlig fordøyelse og en oppblåst følelse.

Råd: Det anbefales at man spiser under begge måltidene, både sehar (måltid ved soloppgang) og iftar (måltid ved solnedgang). Spis fiberrik mat og fortsett å drikke mye væske. Nøtter, grønnsaker og frisk eller tørket frukt inneholder fiber. Det hjelper å spise svisker og yoghurt for å forhindre forstoppelse. En daglig spasertur vil også være til hjelp for treg mage.

Dårlig fordøyelse og luft i magen
Overspising, for mye stekt og fet mat, mye krydder kan være med på å skape en dårlig fordøyelse. I tillegg bidrar egg, linser, kullsyreholdig drikker som Cola og annet brus til luft i magen.

Råd: Unngå overspising og sterk mat. Det kan være lurt å spise lite når først du åpner fasten. Når du tar en pause vil du merke at du kanskje ikke er så sulten som du trodde. Lytt til kroppen når du er mett.  Drikk mye vann. Fruktjuice kan også hjelpe deg å få i gang fordøyelsen. Åpne gjerne fasten din med vann slik som Profeten Muhammadsaw pleide å gjøre.

Lavt blodtrykk
Uregelmessige måltider, for lite væske og salt kan føre til at man føler seg trøtt og døsig. Dette kan tyde på at du har lavt blodtrykk. 

Råd: Unngå solen. Drikk rikelig før soloppgang, gjerne naturlig mineralvann som inneholder salter. Å spise mat med salt kan hjelpe. Lavt blodtrykk bør sjekkes hos lege. 

Spesielle risikofaktorer: Personer med høyt blodtrykk bør konsultere med lege før Ramadan. Du som har diabetes bør i tillegg planlegge fasten under ramadan, og konsultere med din lege. Personer som også går på medisiner daglig for andre sykdommer bør snakke med sin lege.

Hodepine og migrene
Ofte kjenner du til hva som kan utløse migrene hos deg selv, men ikke alle er like observante på sammenhengen. En god del matvarer og drikke som sjokolade, oster, krydder og citrusfrukter er kjente for å utløse migreneanfall. Er du fastene og sliter med migrene bør du kanskje begrense inntaket av disse produktene. 

For fastende kan koffeinmangel eller røykekutt føre til hodepine. Dersom en også har lavt blodtrykk kan hodepinen være ekstra kraftig og en kan føle kvalme før solnedgang.

Råd:
Reduser inntak av koffein og tobakk gradvis før Ramadan starter. Te uten koffein kan erstatte kaffe. Drikk mye væske når du åpner fasten, og før soloppgang.

Søvn
Både for mye søvn og for lite søvn kan utløse migrene. 

Råd:
Det er viktig at en får nok søvn gjennom Ramadan, men sov ikke lenge etter arbeidstid. Dette kan føre til at du ikke får sove på kvelden. Forsøk derfor å stå opp til noenlunde samme tid hver dag, også i helgene.

Halsbrann og magekatar
Magen inneholder syre for å fordøye maten du spiser. Når syre kommer opp i spiserøret som frakter mat fra munnen og ned i magen, får du halsbrann. En ring av muskler skal vanligvis stenge av øverst i magesekken og holde syren på plass. Dersom denne muskelen ikke fungerer godt nok, får du jevnlig halsbrann.

Halsbrann kan spesielt forekomme hvis du har spist sterk eller krydret mat, drukket kaffe eller cola. Symptomene for halsbrann kan være at du får en ubehagelig, brennende følelse som vanligvis starter i brystet og beveger seg opp mot halsen. Du kan også få en sur smak i munnen. Noen får dårlig ånde eller tørrhoste. For deg som faster vil økt væskemengde i tom mage forverre overnevnte tilstander. 

Råd: Medisin for å kontrollere syrenivået i magen er mulig å få på apotek. Personer med magesår, halsbrann, magekatar og åpen brokk bør konsultere med lege før Ramadan. Begrens inntak av kaffe, cola og krydret mat. Flere faktorer kan øke risikoen for halsbrann. Disse innbefatter røyking, å være overvektig, å drikke mye kaffe, eller å spise fet eller krydret mat. Å endre disse faktorene kan redusere halsbrann.

Nyrestein
Nyrestein er harde, steinlignende klumper som dannes i nyrene. De består av avfallsstoffer fra urinen. Steiner kan også dannes i urinblæren og i urinlederne som fører urin fra nyrene til urinblæren. Steiner kan være i nyrene uten å skape problemer. Smertene starter ofte når steinene løsner og beveger seg med urinstrømmen. Små steiner kan komme ut uten at det merkes. Større steiner kan skrape mot innsiden av urinlederne og sette seg fast. Dette er ekstremt smertefullt.

Råd:Nyrestein kan forekomme når personer får for lite væske. Derfor er de viktig å sørge for rikelig med væske, slik at nyrestein forebygges. Ta kontakt med legen hvis du tror du har nyrestein. Har du hatt nyrestein tidligere er det 50 prosent sannsynlighet for at du kan få det igjen. Du kan forebygge nyresteindannelse ved å påvirke ditt kosthold. 

  • Drikke mer enn to liter hver dag.
  • Spis sunt, og unngå å ta kalsiumtabletter.
  • Unngå mye salt.
  • Spis mer grønnsaker. Grønnsaker gir mindre urinsyre.
  • Hvis nyresteinen besto av kalsiumoxalat, kan det være en idé å redusere inntaket av sjokolade, nøtter, jordbær, spinat, kaffe og te.
  • Kostholdsendringer virker imidlertid ikke for alle, og det finnes begrenset med forskning som dokumenterer virkningen. Snakk derfor med legen før en drastisk endring av matinntaket.

Leddsmerter
Gjennom Ramadan utføres ekstra bønn, salah, og derfor øker belastningen på knærne. Dette kan føre til smerter, stivhet, hevelse hos eldre- og leddlidende personer. 

Råd: Vær i bevegelse i Ramadan slik at du får beveget leddene. På den måten vil du kunne utføre din salah lettere. Bruk et ekstra mykt underlag under bønneteppet for å skåne knærne dine.

(Kilde: Helsedirektoratet)