eid-ul-adhaSiden menneskets eksistens har det funnet sted begivenheter som senere har preget dets følelser, tenkning og handlinger. Noen hendelser har hatt så stor betydning at de har dannet grunnlag for ritualer og feiringer. Muslimene markerer noen av disse begivenhetene, og blant de største markeringene er høytiden Eid-ul-Adha. Eid-ul Adha feiringen, eller offerfeiringen som den også blir kalt, har sitt opphav tilbake til Profeten Abrahams tid.


Bakgrunn
Det var i Arabia, et område dekt av sand og fjell at Gud kom til Abraham i en drøm og ba han om å ofre sin sønn Ismail. Abraham hadde mange sanne drømmer og tok det derfor tungt da han forstod Guds befaling. Ofring av mennesker var et synlig fenomen blant araberene, og ofte gikk det brutalt for seg. Ismael var ung på denne tiden og å ta livet av et hjelpesløst uskyldig barn kunne ikke Abraham akseptere. Det var først når Ismael ble myndig noen år senere at Abraham valgte å fortelle han om drømmen.

For Abraham var dette et smertefullt dilemma. Uansett utfall ville han enten miste en høyt elsket sønn, eller fremtre ulydig overfor Gud. Men Ismael vedkjente troen på Gud og aksepterte straks befalingen.

Sammen satte Abraham og Ismael i vei til fjellet Mina hvor ofringen skulle skje. Veien dit var hard for begge. Djevelen konfronterte Abraham om hans følelser for Ismael og prøvde å overbevise han om å vende om. Men Abraham ville sette Guds befaling foran sine egne ønsker.

Abraham hadde imidlertid feiltolket Guds befaling. Med bakgrunn i samfunnets normer rundt menneskeofring hadde Abraham oppfattet drømmen som en ordre om å ta livet av Ismael. I fortvilelsen hadde han ikke oppdaget det sanne budskapet. Gud ville at han skulle ofre sitt sterke bånd til sønnen ved å forlate Ismael. Samtidig ble det klart at ofring av mennesker ikke var ønsket av Gud og at dette måtte opphøre. Så da Abraham stod på fjelltoppen, iferd med å begynne ritualet beordret engelen Gabriel å stoppe. I stedet fikk han et lam og han ofret det.

Gud hadde lært Abraham den virkelige betydningen av å underkaste seg Herren – det å sette Guds vilje foran sine fysiske og mentale begjær. Lammet var heller ingen erstatning for Ismael slik mange tror; men symboliserer at slik mennesket har makt over dyret og slakter det for sin egen velvilje, har også Gud makt over mennesket. Gud krever allikevel ikke at mennesket ofrer seg fysisk, heller ikke at det oppgir alt det har, men at det evner å sette andres behov foran sine egne.

Innvirkning og innflytelse
Til minne om dette vakre budskapet feiret muslimenes hellige profet Muhammad Eid-ul-Adha.  På Eid samlet muslimene seg, som tidlig i islams historie ikke utgjorde mer enn noen hundre, og møttes til Eid bønn. Muhammad forkynnte budskapet om Abrahams eksemplariske lydighet, og vektla viktigheten av å ofre det man har kjær på Guds vegne, det være seg penger, eiendom eller tid, men også å kunne avstå fra sine selviske ønsker. Selv var Muhammads egen oppførsel i overenstemmelse med dette. En annen god egenskap han hadde var å vise omsorg for sine medborgere. For å spre mest mulig glede blant dem han hadde kjær, gikk han alltid én vei til Eid bønnen og hjem en annen, og på denne måten fikk han anledning til å møte flest mulig mennesker.

Mange tradisjoner beretter om at Muhammad slaktet sitt eget lam denne dagen. Av kjøttet gav han alltid en del til familien, en del til naboene, og en del til de fattige. Selv spiste han ikke andre måltid denne dagen før kjøttet fra lammet var blitt tilbredt og han hadde spist av det.

1400 år senere i tid er antallet muslimer over en milliard og spredt over hele verden. Men denne dagen forenes alle for å feire Eid. Feiringen er en avslutning på muslimenes årlige pilgrimsreise til Mekka, og er muslimenes nest største høytid rangert etter Ramadan måneden. Eid finner sted den 10 dagen i det muslimske årets siste måned. Feiringen varer i tre dager og i muslimske land er dette offisielle helligdager. Når man ikke oppgir noen fast dato for Eid skyldes dette at den muslimske kalenderen er litt kortere i antall dager enn den gregorianske. Alle høytider styrt etter den muslimske kalenderen faller derfor på forskjellig dato hvert år.

Årlig reiser flere millioner muslimer til mekka for å besøke Kabaen – et bønnehus som Abraham og Ismael gjenreiste etter befaling fra Gud. Pilgrimsreisen lærer individet å forlate hjem og familie for Allahs skyld. Den tjener også som et symbol på respekten for Allahs hellige steder. Når pilgrimen besøker de ulike stedene opplever vedkommende spirituell oppløftelse. Det universelle brorskapsbåndet mellom muslimer styrkes også ved at alle samles i en enhet.

Men muslimer som ikke har tatt turen til Mekka er allikevel med på feringen. For mange av dem er Eid en anledning til å vedkjenne viktigheten av å bidra spirituelt, moralskt, sosialt og økonomisk for å bedre menneskehetens levevilkår. Muslimer tror at dersom de i henhold til Gud, Quranen og Profeten strever etter disse verdiene, vil Eid-ul-Adhas sanne formål manifestere seg. Derfor samles alle, både kvinner og menn, til fellesbønn slik Muhammad også gjorde. Og på vei dit resiterer de samme bønn som sin hellige profet:

Allahu-Akbar Allahu-Akbar La-ilaha-illallah, Wa-llahu-akbar Allahu-Akbar, Wa-lilla-ilhamd.


Id-feiringen i Norge
Her til lands tar elever, studenter og arbeidere fri for å markere høytiden. Denne morgenen står Oslos multikulturelle bydeler i ro. Muslimene er samlet til bønn for å minnes Abraham og Muhammad og for å be om fred. Etter bønnen er det en tradisjon at alle gir hverandre gratulasjonsklemmer. Medmenneskelighet og omsorg for hverandre er viktige verdier som muslimene blir minnet på.

Forberedelsene begynner tidlig. Husene vaskes og pyntes, gaver kjøpes inn og festmåltidet tilbredes. For mange muslimer i Norge minner Eid-ul-Adha mye om den kristne julefeiringen. Alle tar på seg sine fineste klær, og familie og venner samles.  Den store forskjellen er ofringen - det slaktes et dyr. Det er ikke påkrevd å slakte et lam, men et dyr som Gud har tillat mennesket å spise.

Hvilke dyr som slaktes som offergaver varierer fra land til land. I Norge er lam ingen mangelvare, men mange foretrekker også okse. Mange muslimer i Norge slakter imidlertid ikke sine egne dyr. For det kan enten bestilles et spesialslaktet dyr hos den lokale slakteren, ellers så velger mange å kjøpe opp et dyr i hjemlandet og får det slaktet av sin familie der. Da kan også kjøttet lett fordeles blant de trengende og de nærmeste. Og igjen er vi tilbake der vi begynte, nemlig ofre sin glede for å glede andre, som jo er essensen i islam, til tross for at få av oss gjenkjenner islam fra dette perspektivet i media.