forskjellAhmadiyya-bevegelsen i islam ble grunnlagt i India i 1889, og vi betegner oss selv som ahmadimuslimer. Vi har samme trosbekjennelse som det store flertallet av muslimer, sunnimuslimene. La Ilaha il-Allah, Muhammadur Rasolollah – Ingen er verdig tilbedelse foruten Allah. Muhammad er Allahs sendebud. Vi har den samme Koranen som alle andre muslimer. Det betyr at det ikke er noen forskjell på den arabiske teksten i våre Koranutgaver og den arabiske teksten i hvilken som helst annen Koranutgave utgitt av andre muslimer. Forskjellen ligger i hvordan teksten tolkes og oversettes.


Vi følger islams fem søyler: Trosbekjennelsen, som er nevnt ovenfor. De fem daglige bønner. Fasten i fastemåneden Ramadan. Betaling av fattigskatten (Zakat). Pilegrimsferden til Mekka (i den grad vi får innreisetillatelse av de saudi-arabiske myndigheter).

Vi tror på Allah, på englene, på Allahs bøker – der vi anser Koranen for å være den siste lovbringende åpenbaring, på Allahs profeter – der vi anser Muhammad (Allahs velsignelser og fred være med ham) for å være den siste lovbringende profet, på det evige liv og på forutbestemmelsen [skillet mellom godt og ondt].

Vi bruker den muslimske hilsenen ”Assalamo Alaikom” – ”Fred være med deg”, og vi kaller våre gudshus moskeer. Å bruke denne hilsenen, og å bruke denne betegnelsen på våre gudshus, er forbudt for oss i Pakistan.

Vi adskiller oss fra de fleste andre muslimer ved at vi tolker uttrykket ”Khataman Nabiyyin” – ”profetens segl” i Koranen annerledes enn de gjør. De mener at uttrykket betyr at det ikke kan komme profeter etter Muhammad (Allahs velsignelser og fred være med ham), mens vi mener at det betyr at han var den siste lovbringende profet, og at det kan komme andre profeter etter ham på samme måte som det kom andre profeter etter den lovbringende profeten Moses.

Videre adskiller vi oss fra de fleste andre muslimer ved at vi mener at Jesus ikke ble tatt opp til himmelen, men at han, etter at han hadde overlevd korsfestelsen, dro østover for å preke blant jødene der, og at han døde i høy alder i Kashmir, hvor han er gravlagt.
Mens mange andre muslimer regner med at det ved endetiden skal komme to skikkelser, Messias [Jesus] og Mahdi, mener vi, som tidligere nevnt, at Jesus ikke ble tatt opp til himmelen, at profetiene om Messias og Mahdi gjelder én og samme person, og at denne personen, som åndelig blant annet representerer Jesus, allerede har kommet. Det var Hadrat Mirza Ghulam Ahmad (1835 – 1908), grunnleggeren av Ahmadiyya-bevegelsen i islam.

Vår tolkning av uttrykket ”Khataman Nabiyyin” – ”profetenes segl” og vår oppfatning av Messias og Mahdi gjør at ahmadimuslimene tidvis har blitt trakassert i mange av de land som betegnes som ”muslimske land”. Fra 1974 har myndighetene i en del av disse landende selv stått for forfølgelsen av ahmadimuslimer.

Kort om vår virksomhet i Norge
Et par norske kvinner ble ahmadimuslimer i England på 1920-tallet, men disse gikk inn i lokale menigheter i utlandet. Omkring årsskiftet 1956/57 ble tre ungdommer i Oslo ahmadimuslimer, og våren 1957 dannet de en liten menighet med navnet Islams Ahmadiyya-bevegelse. Etter hvert økte antallet medlemmer. 25. januar 1974 ble bevegelsen registrert hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus under navnet Islams Ahmadiyya-menighet. Senere er navnet endret til Ahmadiyya Muslim Jama’at Norge. Menigheten er registrert i Brønnøysundregisteret, og mottar statlig og kommunal støtte etter de samme regler som alle andre trossamfunn i Norge. Menigheten mottar ingen økonomisk eller annen støtte fra andre lands myndigheter.

Fra 1980 har menigheten hatt sitt senter i Frognerveien 53 (Nor moské). Bygningen var i sin tid en stor villa, men menigheten fikk den nødvendige bruksendringstillatelse til å bruke den til moské. I 1985 var det en person med tilknytning til det nynazistiske miljøet som forsøkte å sprenge bygningen i luften. Bortsett fra dette har vi vært forskånet for hærverk der, og med våre naboer på Frogner har vi i alle år levd i den største fred og fordragelighet.

Etter hvert som menigheten vokste, økte behovet for mer plass. På 1990-tallet ervervet vi en tomt på Furuset for å bygge moské her. Etter sterkt ønske fra bydelen gikk vi med på et makeskifte med IKEA slik at det kunne bli bygget en ishall på vår opprinnelige tomt, og IKEA gjennom andre makeskifter kunne bygge sitt store varehus på Furuset. Dette makeskiftet, sammen med et særdeles uheldig valg av opprinnelig entreprenør, førte til en mangeårig forsinkelse av vårt mosképrosjekt.

Kort om våre planer for moskeen på Furuset
Som man nå kan se med egne øyne, er moskeen her på Furuset fullført og hatt sin åpning. Dessverre har bygget underveis blitt gjenstand for en del hærverk, men dette har bare økt medlemmenes innsatsvilje.

Vi vet at mange er skeptiske til vår tilstedeværelse på Furuset. Imidlertid håper og tror vi at vi raskt vil gjøre denne skepsis til skamme. Våre moskeer over hele verden er åpne for alle, uansett hvilken tro eller mangel på tro de måtte ha, og vi ser frem til at vår moské på Furuset vil bli en positiv tilvekst til lokalmiljøet. Vi ønsker å informere, vi er åpne for dialog, vi ønsker å åpne våre møtelokaler for positive aktiviteter, vi ønsker å samarbeide med lokale foreninger. Dette gjør vi fordi vi er ahmadimuslimer, og fordi vi over hele verden arbeider under følgende motto:

Love for all, hatred for none – Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen