frelseNår man skal presentere islam, er det kanskje naturlig å begynne med det faktum at islam fornekter å ha monopol på frelse. Islam fornekter tanken om at ett folk eller en religion er alene om å bli velsignet og rettledet av Gud. I stedet erklærer Koranen, islams hellige bok, at lys, veiledning, sannhet og frelse fra Gud ikke kun omfatter arabere eller muslimer, men ble skjenket alle verdens folkeslag. Den samme Gud som sendte en profet med en religion etter eller annet sted i verden, har i følge islam også tatt seg av de åndelige og religiøse behov for mennesker på andre steder og til andre tider.


Vi leser i kapittel 2, vers 63:
Sannelig, de troende og jødene og de kristne og sabierne - de av dem som tror på Allah og Den ytterste dag og handler rettferdig - de vil få sin belønning hos sin Herre, og ingen frykt skal komme over dem, og de skal ikke sørge.

Videre leser vi i den ærverdige Koranens kapittel 3, vers 114 - 116:
Blant Skriftens folk er det en menighet som opprettholder (rettferdighet). De leser Allahs tegn i nattens timer og kaster seg ned (for Ham). De tror på Allah og Den ytterste dag, og de påbyr det rette og forbyr det onde, og de kappes med hverandre i gode gjerninger, og slike er blant de rettferdige. Og hva enn de gjør av godt, det skal ikke nektes dem, og Allah kjenner de rettferdige.

Og så leser vi i kapittel 5, vers 67:
Og hvis de hadde fulgt Torahen og Evangeliet og det som (nå) er åpenbart dem fra deres Herre, så ville de visselig ha nytt (de gode ting) over seg og under sine føtter. Blant dem er det et folk som er måteholdent, men ondt er det mange av dem bedriver.

Og videre leser vi i den ærverdige Koranens kapittel 16, vers 37:
Og blant ethvert folk oppreiste Vi et sendebud (som forkynte:) Tilbe Allah og sky det onde.

Og igjen leser vi i kapittel 35, vers 24 og 25:
Du er kun en advarer. Vi har visselig sendt deg med sannheten, som en forkynner av gledelig budskap og som en advarer. Og det finnes ikke noe folk, uten at en advarer har vært blant dem. Sannelig, de som tror, og de som er jøder, og sabierne og de kristne - forutsatt at de tror på Allah og Den ytterste dag og handler rettferdig, skal ingen frykt komme over dem, og de skal ikke sørge.

Og atter en gang leser vi i kapittel 40, vers 79:
Og Vi har visselig sendt sendebud før deg. Blant dem er det de som Vi har nevnt for deg, og blant dem er det (også) de som Vi ikke har nevnt for deg.

Dette er helt spesielt og unikt for islam. Kristendommens lære er at man bare kan bli frelst gjennom Jesus og at det ikke finnes andre sanne religioner. Alt annet, inkludert islam, hinduisme, buddhisme, osv. er løgn. Jødedommen lærer at Gud utelukkende frelser jødene og at det ikke finnes sanne religioner utenom jødedommen. Hinduismen lærer at man ikke bare må være inder, men også av høy kaste.

Enhver muslim derimot er pålagt å tro på sannheten til alle andre religioner og deres profeter. Islam er alene om å lære at alle religioner stammer fra samme Gud og at andre religioners tilhengere kan bli frelst så lenge de tror og handler godt.

Islam lærer oss at varierende forhold har gitt behov for varierende regler og forordninger. Den allvitende Gud har gitt råd til forskjellige tidsaldere, områder og folkeslag med tanke på deres respektive behov. Når en religion har blitt korrupt og behov for rettledning har vært fremtredende har Den nåderike Gud oppreist nye profeter på jorden. Dette utgangspunktet, at man ikke bare anerkjenner andre religioners sanne opprinnelse, men faktisk også er pålagt til å tro på den burde i seg selv være tilstrekkelig for at muslimer skulle være bærere av fredsbudskap og brobyggere mellom religionene.