Furuset MoskeNylig fikk jeg lese gjennom masteroppgaven til Beate Solli: En kvalitativ studie av Ahmadiyya Muslim Jama’ats gudshus’ påvirkning på lokal identitet på Furuset. Oppgaven omhandler Baitun Nasr, Furuset moske, som de fleste ser på vei inn eller ut av Oslo. Oppgaven i seg selv var en meget spennende lesing må jeg si. Oppgaven er strukturert oppbygget og behander de mange forskjellige lokale elementene. Den tar for seg bygging av Furuset moskeen, steg for steg, fra kjøp av tomten til ferdigstillelse og de mange utfordringene og endringene underveis.


Oppgave viser også til endring i forståelse hos lokalbefolkningen fra å oppfatte muslimer som homogen gruppe til å få erkjennelse av grupperinger innenfor islam. Muslimer som endret sin oppfatning av byngningen underveis, fra å være en moské til et tempel. Imidlertid når jeg leser oppgaven, legger jeg  merke til de mange misforståelser som er å finne hos muslimene om ahmadiyya muslimer.

Oppgaven tar også for seg hvordan Furuset moskeen, Baitun Nasr, fungerer som sosialt rom, gir en "følelse av sted" og påvirker den lokale identiteten. Den viser også til at ahmadiyya muslimer oppfattes generelt blant den etnisk norske befolkningen som  en gruppe muslimer som er utadvente, samarbeider med lokalsamfunnet, deltar i dugnader og gjennomfører nyttårsdugnad. Ikke minst vises det til at kvinner hos ahmadiyya muslimer blir inkludert på en helt annen måte enn hos de andre muslimske menighetene.

Oppgaven påpeker også at den fysiske tilstedværelsen av Baitun Nasr, Furuset moske, har ført til økt bevissthet rundt de teologiske forskjellene mellom ahmadiyya muslimer og de øvrige retningene innenfor islam. Den har derfor på en stillferdig måte sørget for å skille ahmadiyya muslimene fra de øvrige muslimene på Furuset.

Jeg vil anbefale alle å lese gjennom denne oppgaven for å få en videre forståelse av lokal samfunnet på Furuset og dets utfordringer. Til slutt ønsker jeg å benytte anledningen til å takke Beate Solli for hennes bidrag til dette store og komplekse feltet.