truls_boelstadNår folk flest leser eller hører om islam, er neppe internasjonal fred og solidaritet det første de tenker på. Det er vel heller slik at de får assosiasjoner til hat, ufred, undertrykkelse og forfølgelse, og jeg fortenker dem ikke i det, men jeg er fortvilet over at det er sånn, for slik jeg ser det, er islam en fredens religion, og det er også en solidaritetens religion. Ja, jeg mener at islam er «fredens religion». Det er ikke dermed sagt at islam er en pasifistisk religion, men islam forsøker å hindre slikt som kan føre til krig, og dersom det blir krig, skal man følge visse retningslinjer.

Hva ordet «fred» betyr, vet vi. Egentlig har vi vel også ganske klart for oss hva ordet «solidaritet» betyr, men jeg nevner likevel at det ordet kommer fra latin, og at det kan oversettes med «samhørighet» eller «fellesskap».

Jeg hilste dere med ordene Assalamo Aleikom – fred være med dere, og en muslim hilser på en annen med de samme ordene når de møttes, og den andre besvarer hilsenen med "Wa Alaikom as-Salam"  - og fred være med deg også.

Som jeg allerede har nevnt , er islam ikke pasifistisk. Imidlertid er denne religionen svært restriktiv når det gjelder krig. Vi leser i vår hellige bok Koranen:

Tillatelse til å kjempe gis dem som det kjempes mot, fordi de har lidd urett, og Allah er visselig mektig til å hjelpe dem. (Tillatelsen gis dem) som er blitt drevet ut av sine hjem med urette bare fordi de sa: Vår Herre er Allah. Og om Allah ikke drev visse mennesker tilbake ved hjelp av andre mennesker, så ville visselig klostere og kirker og synagoger og moskeer, hvor Allahs navn ihukommes mye, vært revet ned...22:40-41

Og det står:

Kjemp for Allahs sak mot dem som angriper dere, men vær ikke selv angripere, for Allah elsker ikke angriperne. (2:191)

Når det først har brutt ut krig, skal denne ikke føres lenger enn absolutt nødvendig. Slik står det i Koranen:

Og bekjemp dem til det ikke lenger er forfølgelse, og troen på Allah er fri. Men om de avstår fra kamp, (så skal de vite) at det ikke er noe fiendskap,unntagen mot de urettferdige. (2:194)

Det slår sjelden feil at om vi muslimer snakker om islam og fred, blir vi møtt med en del av et vers fra Koranen (9:5)som lyder slik:

Så når de fredhellige måneder er forløpt, drep da avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, og ta dem og omring dem og ligg på lur etter dem på ethvert sted for bakhold.

Man «glemmer» behendig å sitere resten av verset, som lyder:

Om de da angrer og holder bønn og betaler zakat, så la dem gå sin vei. Sannelig, Allah er tilgivende, barmhjertig.

Og man har tatt verset ut av sin sammenheng, for ut fra de foregående vers ser man at de avgudsdyrkere det her er tale om, er slike som har brutt en fredspakt med muslimene. For øvrig skal man behandle også avgudsdyrkerne vel. Koranen sier:

Om en av avgudsdyrkerne søker beskyttelse hos deg, så gi ham beskyttelse inntil han har hørt Allahs ord, og før ham så til hans sikre oppholdssted. Slik skal det være fordi de er et folk som ikke har viten. (9:6)

Og dette verset fører meg over til det neste jeg vil si litt om, nemlig hvordan islam forsøker å legge forholdene til rette slik at krig ikke skal bryte ut.

For en troende muslim er islam det viktigste i livet, men man har ingen rett til å tvinge andre til omvendelse. Vi leser i Koranen:

Det er ingen tvang i religionen, for sannheten er visselig lett å skjelne fra løgnen... (2:257)

Og i Koranens 18:30 står det:

Og si: Sannheten er fra din Herre. La da den som vil, tro, og la den som vil, være vantro. (18:30)

Islam er en strengt monoteistisk religion, og anser avgudsdyrkelse for å være den verste av alle synder. Likevel understreker Koranen det fornuftige i å vise toleranse:

Tal ikke nedsettende om dem de tilber ved siden av Allah...slik at ikke de i fiendskap skal tale nedsettende om Allah i sin uvitenhet. (6:9)

Man skal ikke såre andres følelser, og derved legge grunnlag for hat. Dette gjelder ikke bare med hensyn til religion. Vi leser i Koranen:

Å, dere troende, la ikke et folk spotte et annet. Kan hende de er bedre enn dem... (49:12)

Islam er imot diskriminering. Det står i Koranen:

Å, dere mennesker. Vi har skapt dere av hankjønn og hunkjønn, og gjort dere til folk og stammer for at dere må kjenne hverandre. Sannelig, den mest rettferdige blant dere har størst ære hos Allah, for Allah er visselig allvitende og kjenner alle ting. (49:14)

At rasehat kan føre til krig, vet vi. I sin tale under avskjedsvalfarten rett før sin død sa profeten Muhammad (må Allahs velsignelser og fred være med ham):

En svart har ikke noe fortrinn framfor en hvit, heller ikke har en hvit noe fortrinn framfor en svart – unntagen hva gudsfrykt og rettferdighet angår.

Altfor store sosiale forskjeller skaper ubalanse og uro i det enkelte samfunn og mellom forskjellige land. Islams ideal er det enkle liv, og den makt og rikdom som en del mennesker velter seg i også i mange såkalte muslimske land, strider helt mot islams ånd. Islam forbyr renter, som fører til opphopning av rikdom. Videre pålegger islam de troende å betale en skatt, zakat, som deretter fordeles blant fattige og trengende. En ordning som gjorde at den første muslimske statsdannelse også ble verdens første velferdsstat.

Men islam advarer også mot misunnelse:

Og la ikke ditt øye vandre langt mot det som vi har forsynt noen klasser av dem med, av denne verdens glans for at vi skal prøve dem. Og din Herres forsyning er bedre og mer varig. (20:132)

Av og til bryter det ut krig, og hva så? Da sier Koranen:

Og hvis to parter blant de troende strides, så stift fred mellom dem. Hvis en av dem deretter begår overgrep mot den andre, så bekjemp den som begår overgrep inntil den vender tilbake til Allahs befaling. Og hvis den vender tilbake, slutt da fred mellom dem med rettferdighet, og behandle dem likt, for Allah elsker visselig de rettferdige. (49:10)

Hva med solidaritet?

Her får jeg nøye meg med noen hadith, altså utsagn som profeten Muhammad (må Allahs velsignelser og fred være med ham) kom med. Den ene lyder:

Den som en nabo ikke kan være trygg på, er ikke en troende.

En annen lyder:

Den er ikke en sann troende som spiser seg mett mens naboen sulter.

Nettopp hadither som disse ligger til grunn for det store internasjonale hjelpearbeidet som Ahmadiyya Muslim Jamaat utfører. Som eksempel på dette kan nevnes at bevegelsens nåværende overhode, Hadrat Mirza Masroor Ahmad, i mange år ledet et stort landbrukprosjekt i bevegelsens regi i Ghana. Videre driver bevegelsen en rekke skoler og sykehus, først og fremst i Afrika, og den står bak den internasjonale hjelpeorganisasjonen Humanity First, som trår til der behovet er størst, for eksempel på Haiti forleden år, og under flomkatastrofene i Pakistan i fjor og nå i år.

Selvfølgelig vil mange av dere som nå har lest dette, tenke at dette slett ikke er i overensstemmelse med hva mange muslimer lærer, og hvordan mange muslimer og såkalt muslimske land oppfører seg. Dere som tenker slik, har fullstendig rett. Hva jeg har snakket om, gjelder islam slik vi ahmadiyya muslimer oppfatter vår tro, og det er min dype overbevisning at dette er den riktige islam.